Forskningsmetode
Data, kilder og metode.
Huddle skiller verifisert kontekst, eierbekreftede prosjektfakta, prototypedokumentasjon, antakelser og fremtidige resultatpåstander slik at leseren ser hva som er kjent og hva som fortsatt testes.
Metode
Hver undersøkelse skal redusere en navngitt usikkerhet.
En nyttig forskningsplan begynner med en påstand som kan være feil, forklarer hvorfor den er viktig og definerer hvilken dokumentasjon som vil støtte, avgrense eller avvise den. Aktivitetene velges fordi de informerer en reell produkt-, sikkerhets-, drifts- eller finansieringsbeslutning.
Den offentlige oversikten skal skille mellom ekstern kontekstdokumentasjon, kvalitativ læring, observasjoner fra prototypen og målte resultater. Disse formene for dokumentasjon svarer på ulike spørsmål og kan ikke erstatte hverandre.
Dokumentasjonsregister
Et funn er nyttig bare når kilde og begrensninger følger med.
Publiserte funn skal oppgi spørsmål, metode, populasjon, geografi, periode, utvalg, kilde, ansvarlig eier og dato for gjennomgang. Sitater og bilder krever tillatelse; små grupper og sensitive sammenhenger krever ekstra personvernvurdering.
Negative og uklare resultater skal dokumenteres når de endrer retningen. Huddle bør revidere, pause eller stoppe et konsept når dokumentasjonen ikke støtter det, i stedet for å gjøre usikkerhet om til markedsføring.
Studieforløp
En studie begynner med en beslutning, ikke med et spørreskjema.
Før rekruttering skal studieplanen beskrive usikkerheten, beslutningen den skal informere, hvilke perspektiver som mangler, og hvilken dokumentasjon som vil støtte, avgrense eller avvise antakelsen. Metoden følger spørsmålet: intervju, observasjon, dagbok, forståelsestest, prototypeoppgave eller et avgrenset feltforsøk.
Planen skal også angi inklusjons- og eksklusjonskriterier, rekrutteringsvei, utvalgsbegrensninger, ansvarlig eier, vurderingsdato og stoppvilkår. Et større utvalg reparerer ikke et uklart spørsmål, og et sterkt sitat blir ikke et målt resultat.
Deltaker- og dataomsorg
Minst mulig nødvendig data skal gi den minste nyttige dokumentasjonen.
Hver protokoll skal forklare hva som samles inn, hvorfor det er nødvendig, hvor det lagres, hvem som har tilgang, hvor lenge det beholdes, og hvordan tilbaketrekking påvirker eksisterende materiale. Identifikatorer bør skilles fra forskningsmateriale der det er mulig, og sensitive familie- eller barneopplysninger skal ikke samles inn bare fordi de kan bli nyttige senere.
Barn er mottakere av prosjektets verdi, ikke en praktisk datakilde. Direkte involvering vil kreve en særskilt godkjent sikkerhetstilnærming, alderstilpasset informasjon, tydelig foresattansvar og en enkel mulighet for barnet til å si nei eller stoppe uten press.
Analyse og publisering
Funn må vise hva som ble lært, hvor sikkert det er, og hva som endres videre.
Analysen skal bevare uenighet, avvik og manglende perspektiver i stedet for å presse frem én ryddig fortelling. Kvalitative temaer kan ved behov sammenlignes med oppgavegjennomføring, forståelse eller driftsdata, men korrelasjon må ikke fremstilles som årsak, og prototypeatferd må ikke fremstilles som virkning i virkeligheten.
En offentlig oppdatering skal beskrive spørsmål, metode, utvalg, periode, begrensninger, konflikter, resultat og beslutning. Vesentlige endringer, rettelser og negative funn hører hjemme i registeret. Publisering krever påstandsgjennomgang og personvernkontroll før sitater, bilder eller detaljer om små grupper brukes.